Forsømmelse - et varig sår....
Fortjener jeg å være elsket…?
Når et menneske har vært utsatt for forsømmelse - som barn, av en partner, eller av samfunnet forøvrig…
Det som ofte skjer er at denne personen ender opp med å “sabotere” seg selv ved å tenke, for eksempel, at de ikke fortjener å være glade eller elsket, at hun/han ikke har noen talenter/duger til noe eller at det ikke lengre er verdt å kjempe for sine egne drømmer, for det er ingenting mer som kan gjøres.
Problemer som å være avhengig av andre viser seg også, et behov for å få anerkjennelse og godkjennelse - utenfra. Man ender opp med å gi for mye av seg selv til andre, med en følelse senere av at det man fikk tilbake ikke var det samme som man investerte.
Jeg har selv opplevd forsømmelse, og valgt å orientere meg ut av “fengselet” - bli bevisst mine mønstre. Jeg har fått et nytt liv, et liv i frihet - frihet til å velge, selv sette standaren og selv ta valg om å la det som er unyttig for meg å bære på fare…
Jeg vil fremdeles komme til å oppleve stormer i livet - men jeg har lært meg til at det er trygt å stå i det, og at ingen stormer varer evig…
Bli fri fra fortiden!
Kanskje er det på tide å sette fra seg den tunge sekken med alt det vonde - du trenger ikke bære den på ryggen lengre - den er unyttig i sin form, og den gjør deg sliten!
Den har gjort nok skade nå - den trenger ikke å fortsatt ha makt - DU KAN VELGE Å TA KONTROLL!
La fortiden din være en elv som renner forbi - ikke bad i den! La grumset få ligge på bunnen - ikke virvle det opp - la nytt, friskt vann få flyte i elven - og tillat deg å starte på nytt… Ta med deg styrken i det vonde - avslutt det som ikke lenger er hensiktsmessig å ta med.
-Emosjonelle minner- Noen ganger reaktiverer noen eller noe følelsene av forsømmelse, og da blir hele verden til den som en gang har vært forsømt paralysert igjen.
Ved å bygge emosjonell motstandsdyktighet og egenkjærlighet, står du sterkere når noe eller noen reaktiverer følelsene dine.
Ta kontakt om du ønsker at jeg skal følge deg på din reise mot emosjonell frihet…
Beste hilsen Liv-Karin
