Det handler om balanse
Jakten på balansen startet for meg med at jeg ønsket å leve sunnere, i første omgang for helsen sin del, men også for å komme litt ned i vekt og "finne meg selv igjen". Etter 2 barn hadde det gått med meg som med så mange andre, jeg hadde ikke fått av meg kilo etter sistemann og følte meg rett og slett i total ubalanse med min egen kropp.
Når man er i ubalanse med egen kropp får det ringvirkninger...man får ubalanse på så mange andre områder, som igjen skaper en vond usikkerhet og følelse av utilstrekkelighet...
Små ting blir fort veldig store når man er i denne ubalansen, og det er ingen god plass å være!
Det jeg i løpet av denne reisen har lært er hvor utrolig stor innvirkning mat har på psykisk helse, helt uavhengig av vekt.
Jeg "sporer av og til av skinnene", da merker jeg fort at her vil jeg ikke være, jeg har det ikke godt! Men det er ved disse "avsporingene" det er utrolig viktig å våge og kjenne etter på egen kropp og psyke og igjen ta en avgjørelse om å "finne tilbake til skinnene" igjen. Og det er ikke alltid "gratis", men alle endringer "koster". Her kommer mentaltrening o.l. inn i bildet. Man må ha klare mål og våge å "se seg i speilet" og face det som er utfordringen! Husk: "Din avgjørelse i dette øyeblikket avgjør hvordan du vil føle deg i det neste øyeblikket" og "Det er viktig å øyeblikkelig innrømme og rette våre feil, så de ikke får makt over det neste øyeblikk, og så vi igjen føler styrke".
"Begynn alltid med slutten" -planlegg så hva du vil gjøre, steg for steg.
Få først oversikt over hvordan du ønsker livet ditt skal være, så kan du starte det spennende arbeidet med å nå dit!
Min visjon er at vi har alle vår egen, unike balanse. Og at det å finne denne balansen og å kontinuerlig finjustere når vi kommer bittelitt "ut av kurs" (og det gjør vi alle innimellom) er mye av kjernen i livet. For når vi finner balansen, da begynner spiralen å bli oppadgående.
Det å ta tak i verdiene våre og leve i tråd med de verdiene vi ønsker å ha i livet vårt er avgjørende for å finne balansen.
Hva er suksess? Det å nå et mål og oppnå suksess (privat eller profesjonelt) handler ikke nødvendigvis om å "klatre fortest mulig opp stigen" men å "klatre opp stigen som står oppetter den riktige muren". Noen ganger må man bare "skynde seg sakte".
Når vi innser at roen og tryggheten vi "jager" etter, allerede bor inni oss, ja da kan vi endelig senke skuldrene og bare la livet skje.
Kanskje er det endelig på tide å slippe ut den vakre sommerfuglen som bor inni deg, så du igjen kan se på deg selv i speilet, som et nysgjerrig barn - med åpne armer.
Ta kontakt om du ønsker at jeg skal hjelpe deg og støtte deg i å finne den "rette muren" å sette stigen oppetter!
og la sommerfuglen slippe ut fra dvalen...
La oss sammen finne din helhetlige balanse!
Liv-Karin
“If you want to be succsessful, you must respect one roule
NEVER LIE TO YOURSELF”
Litt om mine erfaringer til nå i livet ...
Da jeg var 4 år ble mine foreldre skilt - med alt det medfører.
Jeg vil si jeg hadde en veldig trygg og god oppvekst, men kan relatere meg til mange aspekter ved det å være et skilsmissebarn.
Jeg gikk igjennom hele ungdomstiden og videre inn i voksenlivet veldig usikker på mitt eget "eksteriør" og i tillegg det å våge å ta min plass. Min selvfølelse var veldig lav.
Var jeg pen nok? Hadde jeg bra nok kropp? “Du skal ikke tro du er noe”- mentaliteten, var en stor del av meg. Og for all del ikke vær til “bry” for noen! Noe som dessverre er veldig vanlig å føle.
Og selv om jeg har stått stødig i mine verdier i livet, har jeg i aller høyeste grad kjent på frykten for å ikke være god nok for andre - derfor brenner jeg for at andre skal føle at de er "bra nok" - og rett og slett tillate seg selv å innse at alle fortjener å være elsket - spesielt av seg selv!
Jeg tenker at siden jeg har vært på "innsiden", så kan jeg relatere meg til hvordan det føles. Jeg ser i dag at jeg stilte helt urimelige krav til meg selv, krav jeg ikke stilte til andre.
Jeg giftet meg tidlig, bare 21/22 år. Det ble et ekteskap med mange "erfaringer" - som jeg gjerne skulle vært foruten. Jeg tok i 2005 valget om å flytte med min da 6 år gamle sønn til Stavanger. Der hadde jeg ingen ... det ble en tøff tid, helt alene i fremmed by, uten familie og venner å lene seg på ... men jeg følte ikke jeg hadde annet valg ...
Jeg ble boende i Stavanger i 6 år - en tid og erfaringer jeg ikke ville vært foruten, selv om det til tider føltes tungt. Man vokser ofte når ting stormer litt og er i endring.
I Stavanger fant jeg kjærligheten, fikk barn nr. 2 i 2011- og vi flyttet "hjem" til Kristiansand.
2015 startet reisen min mot mitt livs største endring! Med skrekkblandet fryd kastet jeg meg ut i ny utdannelse! Jeg pakket “snippsekken” og dro inn på min første samling i Oslo - siden har det blitt mange turer til Oslo - mer utdannelse - og ikke minst mer av både utsikt og innsikt!
Andre ting jeg har stått i nærmeste relasjon med i livet er psykisk vold, alkoholmisbruk, depresjon, bipolar lidelse/psykisk lidelse, selvmord, angst.
““Sometimes you have to travel a long way to find what is near”
”
